Fjorten minutter over ti fredag den 13.november tikker det inn et nyhetsvarsel på mobilen min i det jeg har fjernet sminken og er i ferd med å forlate jobben på TV 2. Den forteller at flere mennesker er skutt og drept på en restaurant i Paris. Bare 12 minutter etter kommer en ny tilsvarende melding inn. Denne gang om eksplosjoner ved stadionet Stade de France. Det piper igjen, nå meldes det om en skyte episode. Jeg henter en dressjakke, og går tilbake til desken.
Denne natten skulle være preget av kaos, sorg, panikk og sjokk. Vi aner ikke omfanget, vi vet ikke hva som har skjedd eller hvor mange som er rammet, men det går tidlig opp for oss at det er alvorlig og at det er stort fordi dødstallene stiger kort og meldingene er sprikende. Det vitner om en kaotisk situasjon på bakken. Jeg sitter med gåsehud i studio når direktebildene flimrer over skjermen og jeg beskriver for seerne hva vi ser. Våre mistanker blir bekreftet når dødstallene på kort tid stiger fra noen titalls til over 100.
IS står bak Frankerrikes president Francois Hollande sier angrepet er en krigserklæring, og at det er terrorgruppen IS som står bak. IS kunngjør det samme og bekrefter det. Terrorangrepet i Paris er det mest avanserte og vel-regisserte terrorangrepene på europeisk jord- og et av de blodigste og verste i nyere tid. Øyevitnebeskrivelsene tegner bilde av hvordan terroristene gikk systematisk til verks inne i den store konserthallen i Paris der de flestr ble drept. Unge, svartkledde og umaskerte terrorister ropte Allah hu Akbar, og skjøt en etter en. De som klarte å flykte forteller at de forlot en krigssone, et blodbad, og snublet i lik. De hadde samlet seg for å se metal bandet, Eagles of Death, spille.
Av store terrorangrep i Europa etter andre verdenskrig er det kun i Madrid i 2004 som tok flere liv. Koordinerte bomber drepte 191 mennesker på tog midt i rushtiden. Hjernen bak denne operasjonen var grunnleggeren av IS, jordaneren Abu Musab Al-Zarqawi, slik jeg skriver i boken min ”Trusselen fra IS”. Zarqawi ble drept i et amerikansk luftangrep i 2006, men arven hans; terrorgruppen IS, lever videre for å ta liv. Terrorgruppen bruker mer brutale virkemidler enn Al Qaeda, og har ikke geografiske begrensninger på territorielle mål. De kriger for et verdensomspennende kalifat. IS bruker terror for å oppnå politiske mål. Alle som er uenig, kan drepes. Det vil si, også muslimer som ikke er terrorister. IS bruker sekterisk vold på bakken i Syria og Irak, og mobilisering mot Assad-regimet som en oppskrift på hvordan de skal rekruttere ytterligere. Brutaliteten har blitt dets kjennemerke.
Grundig forberedt En kan si at et fritt samfunn aldri vil kunne beskytte seg mot solo terrorister, for selv sikkerhetstjenesten kan ikke sette seg inn i hodet på enkeltindivider. Men Paris-angrepet er planlagt over lengre tid, og involverte mange terrorister på ulike nivåer; trolig forberedelser og orkestrering fra Syria, og med mannskap som opererte på bakken i Frankerrike. Kompleksiteten i angrepet viste seg ved at selvmordsbombere og skyttere angrep på nøyaktig samme tid, samme by og på ulike steder.
Spørsmålene som blir helt sentrale fremover er: har noen av gjerningsmennene vært i Syria? Hvorfor har ikke dette blitt fanget opp? Frankerrike har mistet flere til IS enn noe annet land i Europa. I følge en rapport fra det franske senatet i april, som britiske avisen The Guardian siterer, skal minst 1430 av de over 3000 europeiske IS-krigerne være franske.
Et annet spørsmål vil være hvordan terroristene fikk tilgang på våpen i et land meg meget strenge våpenlover. Terroristene brukte selvmordsbomber og AK-47 kalasjnikov maskingevær. Det tyder på at terroristene har forbindelser og kontakter til det kriminelle underverdenen i Frankerrike, som må ha bistått og hjulpet dem utstyr. Aksjonen er ikke gjennomført av unge som har blitt radikalisert over natten, den er forberedt lenge og har involvert et stort og omfattende nettverk.
Angrepene viser oss at IS driver politisk spill på det mest barbariske vi med støttespillere og forbindelser som til stadighet klarer å gå under radaren til europeisk etterretning som er på høy-alert etter terrorangrepene og IS sin fremvekst det siste året.
Europeisk storaksjon Natt til torsdag gjennomførte europeiske sikkerhetstjenester, med det italienske anti-terrorpolitiet i ledelsen, en storaksjon som førte til 17 pågripelser i flere europeiske land. De betegnet det som en av de mest vellykkede aksjonene mot terroristene. Mullah Krekar ble pågrepet i Kongsvinger, og anklaget for å ha ledet et terrornettverk fra fengselscellen. Italienske myndigheter skal ha etterforsket i flere år før de gikk til pågripelsene. Likevel tyder alt på at de ikke fanget opp Paris.
På sosiale medier skriver svært mange IS-sympatisører på fransk for å feire og hylle angrepene. De bruker fransk bevisst, og ikke bare arabisk. Språkbruken er en maktdemonstrasjon. IS vil vise at de eksisterer i Frankerike og at trusselen kan komme fra deres egne.
Da jeg forlater TV 2 neste morgen forteller resepsjonisten meg at de har vært nedringt av rasister, og innringere som hetser muslimer. Jeg vet at jeg går ut igjen til et Europa som våkner til en ny og annerledes hverdag preget av ny sorg og sjokk; der hvordan den skal takles blir en av de største prøvelsene i tiden fremover. Paven sier angrepet er et ledd i den tredje verdenskrig.