IS har klart å tvinge oppmerksomheten bort fra tre år gamle Alan, vekk fra flyktningkrisen, vekk fra norsk valgkamp.
Hvorfor valgte IS å gå ut med at de har et norsk gissel åtte måneder etter at han ble kidnappet? Offentliggjøringen er utvilsomt et desperat forsøk på å få oppmerksomhet, men hvorfor kommer det akkurat nå?
Søndag og mandag skal norske borgere avgi sin stemme i kommune- og fylkestingvalget. Men innspurten av valgkampen fikk en brå og tragisk vending med nyheten om nordmannen Ole Johan Grimsgaard-Ofstad som erkidnappet i Syria av IS.
Saken ble kjent denne uken via IS' propagandamagasin. Nordmannen ble trolig tatt til fange av opprørsgrupper og deretter solgt videre til IS.
En alvorspreget statsminister Erna Solberg (H) hasteinnkalte til pressekonferanse sent denne septemberkvelden. Hun ble tvunget til å opplyse noe norske myndigheter hadde vært klar over en god stund, men hadde holdt skjult fra offentligheten av to årsaker:
Saken ville sette forsøkene på å få mannen løslatt på spill og dermed 48-åringens liv i fare. Dernest ville den gi IS nettopp den oppmerksomhet i internasjonale medier som de søkte gjennom vestlige gisseltagninger.
Erna Solberg var krystallklar: Norske myndigheter nekter å la seg presse av IS. Norge vil ikke betale løsepenger, fordi det er å anse som terrorfinansiering. Det ville vært brudd på både folkeretten og FN-resolusjoner.
Andre land har betalt løsepenger og gått langt for å frigi sine gisler. Frankrike er anklaget for å ha betalt 18 millioner dollar for å få løslatt fire franske gisler i april 2014.
I begynnelsen av årsskiftet skal Italia ha betalt 13 millioner for å få fri italienske statsborgere. Løsepenger er en stor inntektskilde for terroristene.
Utenriksminister Børge Brende (H) forteller at saken er krevende, men at Norge fortsetter å jobbe ut fra at nordmannen fremdeles lever. Det jobbes på flere fronter for å få Grimsgaard-Ofstad løslatt.
Propagandaen kan fungere selv når myndigheter ikke lar seg presse
At terrorgruppen ikke er pålitelig og ikke til å stole på i forhandlingssituasjoner viste seg tydelig i saken om den jordanske pilotenMuath Al-Kasasbeh. Han ble tatt til fange av IS, som krevde at Jordan løslot to av deres fanger i gjengjeld.
Senere viste det seg at piloten var drept flere uker tidligere, selv om IS lot som han levde og fortsatte å forhandle med Jordan om fangebytte.
IS bruker bevisst gisler både for å skaffe seg penger og oppmerksomhet. I januar ga IS Japan 72 timer på å betale 200 millioner dollar i løsepenger for de japanske borgerne Haruna Yukawa og Kenji Goto som var tatt til fange i Syria. Japan ville ikke betale terrorister, og de to japanerne ble drept.
Halshuggingene vakte så sterke reaksjoner i Japan og i Vesten at IS fikk den oppmerksomhet de søkte, selv om Japan nektet hadde nektet å la seg presse av terrorgruppen.
IS tjener på en polarisert og splittet opinion
Den norske kidnappingssaken har endret innspurten av den norske valgkampen der topp-politikere endrer planlagte opptredener. Kidnappingssaken vil utvilsomt fyre opp under antiislamske krefter.
Trolig vil den ikke ha noen betydning og utslag på valgdagen og i et lokalvalg, men den vil etterlate en opinion her hjemme som krever sterkere handlekraft fra politikerne mot islamistene. En polarisert og sterkt splittet opinion tjener i lengden IS på.
At gisler blir kidnappet kun for propaganda bekreftes av det faktum at nordmannen er kidnappet sammen med en kinesisk borger, Fan Jinghui. 50-åringen er trolig den første kineseren som er tatt til fange av IS. Kina har avstått fra å engasjere seg både fra verbal og militær krigføring mot IS.
Derfor fremstår kidnappingen som spesielt meningsløs og vanskelig å forklare. IS har nemlig ikke utad noen åpenbare politiske argumenter for å kidnappe ham, slik de ofte bruker mot vestlige gisler – der det hevdes at gisler blir tatt fordi vestlige myndigheter kjemper mot IS og kriger mot muslimer.
I Kina kommer nå krav om at myndighetene må ta konkrete skritt for å få Fan Jinghui hjem i sikkerhet. Myndighetene presses til å ta et klarere standpunkt om terrorgruppen.
Mange i Kina ser også på kidnappingen som en test av myndighetenes evner til å få ham tilbake til Kina. Andre frykter at mulige forhandlinger vil gjøre at IS fører en mer aggressiv og konfronterende tone overfor Kina. Det kinesiske utenriksdepartementet sier at de fortsatt jobber med å verifisere at det er deres borger som nå er tatt.
I norske medier har det vært noe oppmerksomhet og skriverier om Grimsgaard-Ofstads ytringer i sosiale medier. Kommentarer han kom med skal ha brakt ham inn i PSTs søkelys. Men Grimsgaard-Ofstads politiske ståsted er uvesentlig i denne sammenheng. Han ble ikke kidnappet på grunn av sine politiske meninger, men fordi han er lys i huden.
For noen uker siden ble verden rystet av den døde treåringen Alan, som lå med ansiktet ned på stranden i Middelhavet. Han er blitt stående som selve symbolet for flyktningestrømmen og krisen Europa nå står overfor.
Bildet av han og andre i nød og på flukt fra krigen i Syria har ført til massiv mobilisering for å hjelpe.
Folk i Europa krever handling fra sine myndigheter og reagerer på restriktiv flyktningepolitikk. Samtidig setter den humanitære nøden IS i enda dårligere lys, og plasserer terrororganisasjonen i skyggen.
Men nå har IS tvunget spalteplassen vekk fra tre år gamle Alan, vekk fra flyktningkrisen, vekk fra norsk valgkamp.
For oss journalister er det så åpenbart at dette er propaganda. Men IS' målgruppe fortsetter å la seg fenge, og rekruttere.
I en slik tid er det desto viktigere å forstå terrororganisasjonens virke, slik at vi ikke skal bli ofre for det som fremstår som deres sterkeste våpen; deres propaganda.