Tilnærmingen mellom Iran og Pakistan er satt på prøve av en pikant spionhistorie.
De to nabolandene Pakistan og Iran har slående mange likhetstrekk. Begge fascinerer og skremmer på samme tid. Pakistan er atommakt, Iran har ambisjoner om å være det. Pakistan og Iran deler også topplassering på dyster statistikk på antall henrettelser, senest denne uken i den ferskeste av Amnesty Internationals rapporter. Samtidig er begge landene, styrt av strenge sharialover, nødvendige samarbeidspartnere for vesten fordi de spiller sentrale roller i kampen mot ekstremisme og terror. Iran gjennom bekjempelsen av IS på bakken, ved å støtte det sjia-vennlige Assad-regimet. Pakistan gjennom sin allianse med USA, for å knuse Taliban-opprørere.
Etter flere år med et anstrengt forhold, var Iran og Pakistan i ferd med å nærme seg hverandre nylig. Et godt forhold mellom dem er viktig for skifte av innarbeidede og gamle maktallianser, og vil bety en ny politisk dynamikk som kan være sunn og dempe terrorfare. Men en pikant og sensitiv spionhistorie har satt den gryende affæren på prøve.
«Jeg er kommandør Kulbhushan Yadav og jeg tjenestegjør den indiske marinen. Jeg er kadre i ingeniøravdelingen i den indiske marinen og mitt dekknavn var Hussein Mubarik Patel. Et navn jeg tok for å gjøre etterretning for indiske myndigheter (....) Jeg bor i Mumbai i India. Jeg tjenestegjør fremdeles i marinen og vil pensjoneres i 2022 som offiser i den indiske marinen etter 14 års tjeneste. Jeg startet med etterretning i 2003, og etablerte en liten bedrift i Chabahar i Iran som et dekke for å kunne gjøre ubemerkede besøk til Karachi i 2003 og 2004, etter å ha gjort noen grunnleggende oppgaver for RAW.»
En skallet mann i førtiårene i hvit, strøket skjorte, sitter i en vinrød skinnsofa og forteller at han jobber som hemmelig agent for den indiske etterretningstjenesten RAW. Det er den pakistanske hæren som offentliggjør den seks minutter lange videoen 29. mars. I videofilmen forteller den indiske agenten med mørk og avslappet stemme om det hemmelige oppdraget for India. Han er ikke pen, ikke stygg. En mann ingen legger merke til, en som ikke skiller seg ut. Yadav sier hans oppgave var å skape uro i Balochistan, samt Pakistans største by Karachi. Det gjorde han gjennom å støtte separatistbevegelser, på veien til det overordnede mål; å destabilisere Pakistan. Som hemmelig agent jobbet inderen under dekke av å være en forretningsmann.
Saken har ført til full propagandakrig mellom India og Pakistan. India benekter at mannen jobbet som agent, men innrømmer at han tidligere var i forsvaret. Utdraget fra en indisk tv-reportasje om saken illustrer godt den skarpe og krigerske retorikken. På videobildene av den indiske spionen, følger denne indiske reporterens stemme: «Her skjuler Pakistans største løgn seg. Denne videoen er Pakistans urene (Pakistan betyr de renes land) forsøk på å svartmale India i utlandet». Beskyldningene mellom de to landene hagler mot hverandre. Det er gammelt nytt. En ny krise i et gammelt forhold.
Men det som skiller denne saken fra andre konflikter mellom India og Pakistan, er at Iran denne gangen blir dratt inn. Spionen anklages nemlig for å ha forsøkt å ta seg inn ulovlig til Pakistan fra Iran. En slik anklage kunne ikke ha kommet på et verre tidspunkt. Dette skjer på rundt samme tid som den iranske presidenten kom på et sjeldent statsbesøk til Pakistan. Et besøk som ble ansett å være en ny milepæl og etterlengtet tilnærming mellom de to landene der statsminister Nawaz Sharif og president Hassan Rouhani annonserte tettere diplomatiske bånd og handelssamarbeid.
Pakistan og Iran har historisk hatt et komplisert, men spesielt forhold. Iran var det første landet i verden som i 1947 anerkjente Pakistan som da ble opprettet som stat etter løsrivelse fra India. Senere, etter revolusjonen i Iran i 1979, var sekulære regimer i begge land overtatt av fundamentalistiske krefter. Mens det var prestestyret til Ayatollah Khomeini som regjerte i Iran, var Pakistan igjen kuppet av militæret som ikke lar demokratiske regjeringer sitte for lenge av gangen. Det var diktator Zia Ul-Haq som fikk henrettet politikeren Zulfikar Ali Bhutto, og var en militær leder som skapte grunnlag for ekstremistiske krefters fremvekst i Pakistan. Han etablerte tett samarbeid med Saudi-Arabia, som ga rom for fremveksten av wahabismen i Pakistan.
Spionsaken har satt i gang en full diplomatisk krise på høyeste hold i Islamabad og Teheran. To land er glade for at den nye flørten mellom de to landene er satt på vent. Saudi-Arabia, som har et langt forhold til Pakistan, er ikke glade for at deres allierte nå nærmer seg erkerivalen Iran. Og India, som ikke ser at Pakistan øker sin innflytelse og sine diplomatiske bånd.
Dette ble meget tydelig da Saudi-Arabias kong Salman bin Abdul-Aziz Al Saud hjertelig tok imot den indiske statsministeren Narendra Modi i begynnelsen av april. Besøket ble tolket som et taktskifte, der Saudi-Arabia gjør noe som kan ligne et uvanlig partnerbytte. Eller bare en kraftig advarsel til den gamle flammen Pakistan.