Å søke kunnskap, ta utdanning, tvile og spørre er viktig i Koranen, og setter vår forståelse av islam i et annet perspektiv. Men hvorfor har ikke disse aspektene av Islam fått mer oppmerksomhet?
I muslimske land er det vanlig ikke å stille spørsmål. Å stille spørsmål ved deler av religionen blir ansett å være en eksklusiv, men ikke spesielt privilegert, oppgave for ikke-muslimer. Det argumenteres med at islam skiller seg fra andre verdensreligioner ved at det er mindre rom for individet selv å søke, tvile og spørre. Mange muslimer godtar også at det er oppgaven til få religiøse forbilder, muslimske lærde, som skal bane vei som samfunnets moralske voktere og fortelle hva som er rett og galt. De andre følger etter. Åpenhet, spørsmål og kritikk ved praktisering av religion blir derfor avfeid som en trussel, og ikke sett på som en berikelse som kan få individene til å bli sterkere i sin tro. Det er også behagelig å bli fortalt hva som er rett. For det gjør vondt å tenke, det smerter å søke seg frem selv. Alene.
Konvensjonell islam er konservativ islam Islam er verdens raskest voksende religion. I tilsammen femti land er Islam majoritetens religion, og det er 1.5 milliarder muslimer i verden. Å snakke om den muslimske verden som en homogen gruppe og helhet, blir selvsagt voldsomt generaliserende. Det pågår stort og viktig arbeid og det er mange sterke, tenkende krefter som vil forstå religionen i vår tid, og nye generasjoner vokser frem. Det finnes også et stort antall retninger og grener. Likevel, det som skiller Islam fra kristendommen er de fundamentalistiske krefters eierskap til og definisjonsmakt over mange sentrale begreper og tolkninger. Avvik i praktisering fra dette, oppfattes som brudd på konvensjonell Islam.
Ekstremisme og kunnskapsløshet Den bokstavtro tilnærmingen til Islam, der ytterpunktene er representert av IS og andre ekstremistgrupper, har rot i den dominerende retningen salafismen. Den kjennetegnes ved å tilby en fasit. De som tolker annerledes er kafir, ikke-troende. Salafister forbyr musikk, kunst og kultur; alt som kan lede til nyskaping, alt som kan få hodet til å tenke. Ekstremisters makt er tuftet på kunnskapsløshet. Mennesker blir ekstreme fordi de ikke tenker. Derfor er kunnskap en direkte trussel mot ekstremister. Islamister er motstandere av at kvinner tar utdanning, for gjør hun det, blir hun klok, kan tenke og kan finne på å gjøre krav på sine rettigheter. Bildene av IS-staten er som tatt ut av steinalderen. Det er den type samfunn de ønsker. De vil reversere utviklingen, de ønsker et samfunn der folk ikke blir gitt valg. Det bunner i et pessimistisk perspektiv på menneskeheten, som handler om å tro at hvis mennesker blir gitt ulike valg, så vil de velge feil. Den ikke-humanistiske tilnærmingen til Islam har vokst frem på et politisk, snarere enn på et filosofisk og rent religiøst grunnlag. For ekstremistene må ha glemt at store deler av den muslimske stoltheten er bygget rundt muslimske dynastiers storhetstider, og avanserte sivilisasjoner. Disse ville ikke funnet sted uten utdanning, vitenskap og åpenhet. Innovasjon og utvikling trenger gode atmosfærer for å finne sted. Kreativitet trenger rom for å boble frem.
Brukte 23 år på å åpenbare koranen Profeten Muhammed var 40 år gammel og på en av sine faste turer i den lille fjellhulen Hira i dagens Saudi Arabia, hvor han tilbragte mye tid for å meditere og faste, da engelen Gabriel, som vi kjenner fra alle de tre store verdensreligionene; kristendommen, jødedommen og islam, viste seg for aller første gang. Natten kalles ”Laylat al-Qadr” og er den helligste i den islamske kalenderen. Det var denne natten at Gud, gjennom sitt sendebud, startet åpenbaringen av koranen. Det tok hele 23 år å åpenbare Koranen for profeten, som selv var analfabet. Hadde Allahs vilje vært å diktere et budskap for profeten, ville det tatt betraktelig kortere tid. Koranen består av 77 000 ord som barn i muslimske land i dag pugger på mellom 2-3 år. Formålet er ikke å kjenne til innholdet i detalj, men å lære seg koranen utenat. Dette gir den ærefulle tittelen ”hafiz”. Profeten må ha brukt 23 år på å lære seg koranen fordi Allah ville at profeten skulle forstå selve budskapet i koranen for å være i stand til å forkynne det videre til andre mennesker. Tro handler altså om overbevisning.
Islam kjennetegnes riktignok ved at religionsutøvelsen har en stor kollektiv og samlende verdi i samfunnet. Men religion er også et kompass for enkeltmennesket og må brukes deretter. Muslimer tror at Allah med Islam sendte et budskap som skulle vare inn i evigheten. Tiden kan, som vi vet, ikke stanses, men tolkningene av det religiøse budskapet må være levende. Det må også ha vært hensikten med koranen, som nevner ordet ”kunnskap” flere hundre ganger på ulike måter i koranen.
Det er svært vanskelig å tegne opp skillelinjene mellom tro og tvil. For hvilke spørsmål kan stilles? Og hva er forskjellen på å være religiøs og ikke-religiøs hvis alt kan stilles spørsmål ved? Det er umulig å si. Overbevisning kan man ikke pugge seg frem til. For å tro må man forstå. Og på veien mot forståelse av et budskap er spørsmål et viktig redskap. Et redskap som islamistene er i mot. Religion er hellig. Men spørsmål bør ikke være det.