Terrorgruppen IS inngår en pakt med sine tilhengere og forfører dem med døden.
En dyster statistikk preger allerede de første månedene av 2017. Et år som er blitt blodig, mørkt og kaldt inn i lyse vårmåneder med noen av de største og sjokkerende terrorangrepene siden 2015.
Terrorangrepene blir beskrevet som spesielt farlige fordi de er vanskelig å hindre i åpne og demokratiske samfunn. De blir videre sett på som lite avanserte fordi de utføres med enkle våpen, og fremstår derfor ofte som en gal manns verk som ikke bærer preg av lang planlegging. Det seneste i rekken av slike angrep skjedde 20. april i Paris på selveste Champs-Élysées der en politimann ble drept. IS påtok seg skylden for angrepet som skjedde bare dager før det franske presidentvalget. Terroristen, en 39 år gammel mann, hadde tidligere sonet 15 år i fengsel for tre drapsforsøk og var derfor i politiets søkelys.
To uker tidligere var Stockholm målet for terror fra IS. Fire mennesker ble drept og femten skadet da en mann kjørte inn en lastebil på kjøpesenteret Åhlens i Drottninggatan.
Gjerningsmannen var en asylsøker fra Usbekistan, et IS-medlem, fortalte politiet at han fikk oppnådd det han skulle gjennom terrorangrepet.
Den 22. mars slo terroristene til i Storbritannia. Khalid Masood kjørte inn bilen i en menneskemengde på Westminster Bridge, drepte fire og skadet langt flere. Bilen han kjørte skal deretter ha krasjet inn i gjerdet utenfor det britiske parlamentet, der han forlot bilen og knivstakk en politimann til døde.
Måneden før, i februar, var Frankrike igjen målet da en mann med machete gikk til angrep på soldater ved Louvre-museet i Paris. Han skal ha ropt «Allahu Akbar» idet han dro frem macheten.
Terroren fra IS har gått inn i en ny fase. Det ser ut til å ha skjedd samtidig med at IS mister terreng på bakken i sitt såkalte kalifat i Syria og Irak. Det er ikke tilfeldig. I 2014 og 2015 brukte IS halshuggingsvideoer av vestlige gisler og propaganda på internett til å lokke til seg fremmedkrigere. I dag oppfordres soloterrorister til å gå til enkle og vilkårlige angrep der de er. Målet er det samme: å gi terrorgruppen oppmerksomhet. Det handler om å fortsette å sjokkere da sjokkeffekten av propagandavideoer fra land langt borte, ga seg. Nå fremstår trusselen fra IS mye nærmere fordi angrepene skjer i våre land, i våre nærområder. Fremveksten av internasjonal terror har økt i takt med IS sine tap lokalt og på nasjonalt nivå i Midtøsten.
De nye IS-terroristene drar ikke lenger til Syria eller Irak. Grenseovergangene er vanskeligere å passere og mistenksom adferd blir fort lagt merke til av sikkerhetsmyndighetene. De nye IS-terroristene slår til der de er. Angriperne ser ikke ut til å ha spilt noen sentral eller vesentlig rolle i terrororganisasjons virke, utover det å ville ønske å dø forført av terrorgruppens selverklærte mål om den islamske stat, en illusjon som fremstår mer som en abstrakt og global stat som samler terrorister i et usynlig nettverk, enn en fysisk stat.
IS sin byttehandel er enkel: de selger sine tilhengere en drøm, en idé om et fellesskap i bytte mot selvmord. Alle angrepene i Europa de seneste årene kjennetegnes av det samme. De som slår til, går inn med livet som innsats. De har ingenting å tape. Det er bedre å forsøke å gi døden en mening når livet ikke er verdt å leve.
Voldsforherligelse har vært en sentral del av IS siden starten. Selv al-Qaeda-ledelsen mente gruppen var for brutal i sitt virke. IS hyller døden, og erklærer krig mot alle som ikke er enige. Den franske islameksperten Olivier Roy argumenterer i en klok og høyst aktuell bok «Jihad and Death» at både jihad og terror er velkjente fenomener fra tidligere, men det som er nytt med IS er den bevisste søken etter død i livet. Han kaller det «selvmordsterrorisme» og mener dette ikke kan forklares med økt fundamentalisme i samfunnet generelt, ei heller forveksles med islamistiske krefter. Dette er noe annet. En ny og farlig vold som har andre symptomer og tiltrekker seg andre typer.
Jihadistene til IS føler sorg over andres lidelser, og snakker ikke om egen sorg. De skal «redde» noen. De skal «hjelpe». Men bak dette uttalte målet om å hjelpe ligger det en trist personlig livshistorie der noe har gått galt. Annengenerasjons innvandrere skiller seg ut på terroristprofilen, og andelen er på rundt 60 prosent. Personene fremstår som velintegrerte i deler av livet, har ofte et rulleblad og blir radikalisert i fengsel. En annen gruppe som peker seg ut er konvertitter med hele 25 prosent. Mange av disse har levd sekulære og tidvis utsvevende liv før de plutselig blir født på nytt som muslimer.
Felles for dem alle er et intenst ønske om å dø, der de villedes av IS til å tro at selvmord gir mer mening om du klarer å drepe mange på veien.