Kan Khashoggi-drapet endre amerikansk politikk i Midtøsten? Spørsmålet har vært naturlig å stille de siste ukene etter hvert med opprulling av omstendighetene rundt forsvinningen til journalisten Jamal Khashoggi. Han ble sist fanget opp av overvåkningskameraer den 2. oktober i det han er i ferd med å gå inn i det saudiarabiske konsulatet i Istanbul. Der skulle han hente dokumenter slik at han kunne gifte seg med sin tyrkiske forlovede. Siden har ingen sett ham. Jamal Khashoggi var en regimekritiker og levde i selvpålagt eksil i USA og skrev for The Washington Post. Han fryktet for sikkerheten sin. Kravene fra det internasjonale samfunnet har vært klare: ingen kan gå ustraffet fra en slik drapshandling. For hvordan kunne det skje et drap inne på konsulatet uten at Saudi-Arabia har vært klar over det? Saudi-Arabia har skiftet versjon av hendelsesforløpet så mange ganger at antall ulike forklaringer setter troverdigheten deres på spill.
For få dager siden konkluderte en CIA-rapport med, ifølge amerikanske medier, at den saudiarabiske kronprinsen Mohammed bin Salman personlig beordret drapet. CIA har høytstående kilder som bekrefter dette. Opplysningene til tross, og i sterk motsetning til alle de som hadde håpet på et rettferdig oppgjør med en drapshandling, er det nå mer eller mindre klart at saken ikke vil få noen som helst konsekvenser for det tette forholdet mellom USA og Saudi-Arabia. De to virker å stå på siden av internasjonal lov og bestemmelser, og kravene fra det internasjonale samfunnet ser ikke ut til å treffe båndet mellom statene. «Det kan godt være at kronprinsen hadde kjennskap til denne tragiske hendelsen. Kanskje hadde han det, kanskje hadde han det ikke». Uttalelsen fra president Trump blir offentliggjort på nettsidene til Det hvite hus. «Uansett beholder vi vårt forhold til Saudi-Arabia», sier Trump, som fastholder sin lojalitet til araberne. I uttalelsen understrekes det videre at alliansen er viktig for å sikre våpenavtalen, holde oljeprisene lave og bekjempe Iran. Dette er ikke første gang amerikanerne står overfor en sak som kunne blitt et vendepunkt for deres politikk i Midtøsten.
- september 2001 kunne også vært et sceneskifte i alliansen mellom de to, men ble det ikke. Hele 15 av de 19 kaprerne som sto bak angrepene på tvillingtårnene i New York hadde saudisk bakgrunn. Det har aldri vært lagt frem noen bevis for at den saudiske staten var involvert i angrepet. Men når 15 av 19 kaprere er derifra, så er de drevet frem av en ideologi som Saudi-Arabia har lagt grunnlag for, wahabismen. Denne bokstavtro retningen innen islam fortsetter å dyrke frem nye islamistiske bevegelser, og gir disse ideologisk forankring og legitimitet til å utføre terror i Allahs navn. Wahabismen er oppkalt etter Mohammad ibn Abd al-Wahhab, som inngikk en pakt med Huset Saud i 1744. Bytteforholdet mellom de to var: Huset Saud skulle spre hans ideologi og doktrine om wahabismen, og til gjengjeld ville Wahhab støtte makthaverne. Han ble beskyttet og mottok støtte av Huset Saud og de brukte hans lære til å legitimere store erobringer og nedslaktinger. Alliansen og pakten mellom dem er gjeldende også i dag, og gir stadig næring til nye islamistbevegelser. Nettopp av den grunn er det også rart at USA, et sekulært demokrati, skulle inngå et tett og nært forhold til Saudi-Arabia, et ultrakonservativt kongehus. Men amerikanerne har vært mer enn villige til å se gjennom fingrene på grunn av store geopolitiske og økonomiske interesser, og gjort seg avhengig av Saudi-Arabia i all sin politikk i Midtøsten. Det er denne tilnærmingen og måten å drive frem politikk i Midtøsten på, som tidligere president Barack Obama forsøkte å utfordre ved å ta Iran tilbake inn i varmen igjen, blant annet ved å inngå den historiske atomvåpenavtalen, som amerikanerne har trukket seg ut av. Obama ønsket å balansere den økte polariseringen mellom de to rivalene Saudi-Arabia og Iran, som kjemper om å være stormakt i Midtøsten. En slik tilnærming hadde verden sett seg tjent med, ikke minst i Jemen. Da Trump kom til makten, ble alle disse forsøkene snudd på hodet, Iran ble på ny tegnet opp som fremste fiende, til tross for nylig rapport fra atomenergibyrået IAEA, som nok en gang påpeker at Iran overholder sin del av avtalen. I et intervju med BBC sier utenriksministeren i Saudi-Arabia, Adel al-Jubeir, at kravene om at Mohammed bin Salman skal holdes ansvarlig for Khashoggi-drapet, er å krysse en grense. «Vi vil ikke tolerere noen diskusjoner om noe som helst som setter monarkiet eller vår kronprins i et dårlig lys». Med andre ord: kronprinsen og regimets øverste ledelse er fritatt, også fra kritikk. Khashoggi er død. Han kommer ikke tilbake. Det er mulig at USA, under Trump, mener at den tryggeste måten å drive politikk på i den muslimske verden er ved å holde på gamle venner. Gamle vennskap skal man verdsette, men ikke til enhver pris.