I underkant av to uker før den amerikanske administrasjonen har frist til å sertifisere at Iran fremdeles lever opp til atomvåpenavtalen, er det helt åpent hva som kommer til å skje, og ingen tør gjette. President Donald Trump vil ikke si om han har tenkt å bryte avtalen, men fortsetter å true med å gjøre det. «Iran svarer at dersom USA trekker seg, så er ikke avtalen lenger gyldig og de vil regne seg som fri til å ta opp atomprogrammet igjen. Med andre ord: alt er usikkert og avtalen henger helt i løse luften. Det er dårlig nytt for verden. Det var den amerikanske presidenten Barack Obama som fikk fremforhandlet den historiske avtalen med Iran i 2015. Den ble ansett å være et av Obamas største utenrikspolitiske seiere.
De seks stormaktene USA, Storbritannia, Russland, Frankrike, Tyskland og Kina var med på avtalen som endret Vestens forhold til Iran. De tøffe sanksjonene mot Iran skulle løftes i bytte mot begrensninger på Irans omstridte atomvåpenprogram, som verden fryktet Iran ville bruke til å lage atombomber med. Avtalen ville fryse Irans muligheter til å utvikle atomvåpen i 10–15 år, og i mellomtiden var håpet at ny tillit skulle bygges og atomvåpenspøkelse fjernes. Iran har siden holdt seg til avtalen. I flere rapporter fra det internasjonale atomenergibyrået IAEA bekreftes dette, sier EUs utenrikssjef Federica Mogherini. Iran lager ingen bombe. Enn så lenge.
For etter at Donald Trump kom til makten i fjor, har situasjonen endret seg helt. Trump som har vært motstander av avtalen hele veien, har bedt om nye sanksjoner mot Iran. Gjentatte ganger har han kalt avtalen, som var en milepæl og hele verden var begeistret for, en «katastrofal avtale», «den verste avtalen noensinne», og har også omtalt den som «galskap».
Trumps snuoperasjon setter Europa i en skvis. Det ble svært tydelig da den franske presidenten var på USA-besøk forrige uke. Emmanuel Macron reiste til Det hvite hus med håp om å redde Iran-avtalen, men da han forlot USA tre dager senere var alt like uklart. Denne helgen snakket Macron og den iranske presidenten Hassan Rouhani sammen på telefon i en samtale som varte i over en time. Rouhani gjentok at avtalen mellom de syv landene ikke kan reforhandles. «Hverken atomavtalen eller noen andre temaer som den omfatter, er forhandlingsbar på noen som helst måte», sa Rouhani ifølge nettsidene til Irans president. «Iran kommer ikke til å akseptere noen restriksjoner utover forpliktelsene i den». Macron foreslo at diskusjonene skal utvides til å dekke tre tillegg: Irans ballistiske missilprogram, landets kjernefysiske aktiviteter etter at avtalen går ut i 2025 og Irans innflytelse i Midtøsten og rolle i de regionale konfliktene. Alle er forslag Macron tok med seg hjem fra USA og Trump, men det var lite vilje hos Rouhani til å møtes på noen punkter.
Samtidig med at Macron og Rouhani snakket, kom USAs utenriksminister Mike Pompeo med nye angrep på Iran. «Iran destabiliserer hele regionen», sa han da han møtte pressen sammen med Saudi-Arabias utenriksminister i Riyadh. Iranerne ønsker å stå på sitt. De vil ha avtalen. Europa vil ha avtalen. Men Trump demonstrerer at det er han som bestemmer, at han er verdens mektigste mann, og forbeholder seg retten til å la verden vente i spenning helt til siste liten. «Ingen vet hva jeg vil gjøre 12. mai», sier Trump.
Amerikanerne bruker nå atomavtalen som et pressmiddel mot Iran og for å redusere landets økte innflytelse og militære fotfeste i Midtøsten, spesielt i Syria. Det har lite å gjøre med atomvåpen. Det er den nye måten å drive amerikansk utenrikspolitikk på siden Trump inntok presidentkontoret. I Iran-avtalen står Europa og USA på hver sin side. Europa er ikke tjent med å føre en aggressiv Iran-politikk. Politikk handler om tillit. Avtaler er til for å holdes. Verden blir ikke tryggere med et Iran som ønsker å skaffe seg atomvåpen. Verden blir heller ikke tryggere av at store aktører ikke kan stoles på. Atomvåpenavtalen med Iran handler om mer enn bomber, den handler om tillit. Europa må spørre seg om de er tjent med å være like utilregnelige som Trump. Det setter deres integritet på prøve. I løpet av de neste dagene får vi kanskje svaret.